Miljøvernsetikk

Innledning
For noen vil det å verne om miljøet være en selvfølge som de ikke trenger noen videre forklaring på, mens andre vil stille seg mer kritisk – enten av filosofiske, etiske eller praktiske årsaker. Jeg vil her forsøke å gå gjennom de forskjellige etiske og praktiske argumenter omkring miljøvern og forklare hvorfor jeg mener dette er viktig. Denne argumentasjonen vil være basis for hele min miljøvernsetikk, og er det jeg bygger min idealisme og denne bloggen på.

Miljøvern har fått en populær oppsving etter at resultatet av FNs klimarapport ble offentliggjort tidligere i år. Det er likevel fortsatt noen som stiller seg skeptisk til denne rapporten, eller som rett og slett ikke har tatt stilling til den, fordi det å virkelig høre på hva rapporten sier, og å følge det opp, vil kreve en endring av livsstil som veldig mange ikke ønsker. Det er da fristende å heller høre på de få kritiske røster, eller eventuelt lete opp andre argumenter for hvorfor man ikke ønsker å gjøre noe mer aktivt enn hva man allerede gjør i dag.

Hva sier rapporten egentlig?
Rapporten er ikke offentliggjort i sin helhet enda. I en «Summary for Policymakers» sier rapporten at «Global atmospheric concentrations of carbon dioxide, methane and nitrous oxide have increased markedly as a result of human activities since 1750 and now far exceed pre-industrial values determined from ice cores spanning many thousands of years» (1).

På norsk blir dette at konsentrasjonene av karbondioksid, metan og salpeter (nitrous oxid) har økt betraktelig som et resultat av menneskelige aktiviteter siden 1750, og er nå langt over det pre-industrielle nivået bestemt fra iskjerner som går over flere tusen år. Videre sier rapporten at økningen av karbondioksid hovedsaklig er på grunn av fossilt brensel (olje) og endringer i bruken av landjorden. Metan og salpeter (nitrous oxid) er hovedsaklig på grunn av jordbruk (2).

Dette viser klart at endringene er menneskeskapte (vi har selvsagt naturlige endringer i miljøet og klimaet, noe rapporten har tatt såpass mye høyde for at det likevel ikke er tvil om at de store endringene hovedsaklig er menneskeskapte). (3).

Når da store land som Kina og India har en sterkt voksende økonomi, noe som gjør at deres velferdstatus øker, så legger dette et ytterlige press på jordens ressurser. Deres forbruk øker, og det samme gjør forurensningen, da spesielt kullos fra Kina og hogst av skog og regnskog i Brasil (4).

Hva må det internasjonale samfunn gjøre for å begrense utviklingen?
Det er ikke nok ressurser på jorden til at store land som Kina og India skal få samme velferd og forbruk som oss, spesielt ikke så lenge vi satser på ikke-fornybare energiressurser som olje, og et konsumsamfunn som baserer seg på olje- og industriprodukter som deltar aktivt i den globale oppvarmingen. Innen år 2031 kan vi bli 9 milliarder mennesker på jorden, hvorav en stor del av disse befinner seg i USA, Europa, Kina og India. Jorden kan ikke opprettholde det voksende forbruket fra alle disse delene av verden (5).

Problemet er at vesten kaster ballen over til Kina og India og sier at det er de forurenser mest pga storindustri og størst befolkning, mens de to landene kaster ballen tilbake til vesten og sier at «det er deres skyld at den globale oppvarmingen har kommet – nå er det vår tur å få litt av godene». På en måte kan man forstå begge synspunkt, men dessverre vil en slik holdning ikke føre til noe annet en stagnasjon, eventuelt en forverring, av dagens tilstand. Løsningen må være at vesten begrenser sitt forbruk, endrer det økonomiske systemet og raskest mulig går over til fornybare ressurser, og at de land med voksende økonomi hopper over vårt oljeeventyr og går rett på de fornybare ressursene (6). Dette vil selvsagt kreve en holdningsendring, både på internasjonalt, nasjonalt og individnivå.

Hvorfor skal vi gjøre noe med dette - menneskes innvirkning er da like naturlig som en ikke-menneskelig, naturlig endring?
Dette er et argument jeg har hørt noe bruke - menneskers handlinger er også «naturlige», dermed vil utviklingen vi ser nå være like naturlig som om menneskene ikke hadde vært skyld i noen endringer. Dette er forsåvidt sant, menneskers handlinger kan per definisjon ikke være unaturlige da vi er en del av naturen som omgir oss. Det vi da må spørre oss om, er:

  1. Det som skiller oss fra resten av naturen er vår bevissthet omkring oss selv og våre aksjoner. Våre handlinger har allerede ført til klimaendringer og utdødde dyre- og plantearter. Flere vil dø ut, og både dyr og mennesker vil lide på grunn av global oppvarming. Er det etisk uproblematisk å påføre uskyldige mennesker og dyr slike lidelser når vi er bevisst hva vi gjør og konsekvensene av det?
  2. «Mangfold er berikende.» Anser vi mangfold, både innenfor menneskelige kulturer, plante- og dyrearter, og klimaforhold, som berikende og viktige for vår planet? Eller har det lite å si om disse forsvinner?
  3. Er det etisk uproblematisk at mennesker, dyr og planter lider og dør, og at mangfoldet forsvinner, på grunn av vårt luksuriøse og unødvendig høye forbruk?

Svarene på disse spørsmålene må hver og en finne i seg selv, og dermed bestemme seg for om vi har et ansvar for å gjøre noe for å redde livet på planeten som vi kjenner det, selv om våre handlinger er naturlige.

Hva hjelper det om jeg begrenser mitt forbruk? Det er bare en dråpe i havet
Alt forbruk som gjøres av individet er også bare en dråpe i havet. Det er alle disse dråpene tilsammen som har gjort at forbrukshavet har blitt så stort som det er i dag. På samme måte kan dette reverseres ved at vi alle blir mer bevisst vårt forbruk og vår energibruk og reduserer det. Det vil ha en signaleffekt både ovenfor familie, naboer, venner og politikere. I tillegg er det også viktig at man er bevisst sine egne verdier og tro mot dem. Hvis man personlig ønsker å gjøre noe med forbruket og energibruken, hvis man mener det er uetisk, så er det like viktig å endre det for sin egen del. Hvis alle var tro mot seg selv og bevisst sine verdier, så tror jeg personlig at mange ting hadde blitt endret. Men det er lett å opprettholde status quo når «alle andre gjør det». Det kan ikke være så etisk problematisk når så mange gjør det?

Sammenfatning
Global oppvarming er høyst sannsynlig hovedsaklig menneskeskapt, og sammen med økende økonomisk vekst fra land som Kina og India, så legger dette et enormt press på jordens ressurser. Vi er alle mennesker ansvarlige for hvordan vi bruker og forbruker disse ressursene på denne kloden, fordi konsekvensene av hva vi gjør har blitt så store – og vil fortsette å bli større. Skal vi endre vår holdning så må alle ledd gjøre det de kan – internasjonale organisasjoner og toppolitikere kan lage internasjonale avtaler, nasjonale politikere kan lage nasjonale lover og retningslinjer, bedriftsledere kan legge om til en mer miljøvennlig og miljøetisk styring, og individet kan være bevisst sin makt og status som forbruker av nettopp de varer som skader planeten vi alle lever på.

Kilder
(1) Climate Change 2007: The Physical Sciene Basis. Summary for Policymakers
(2) ibid.
(3) ibid.
(4) China, India, and Brazil: activists debate climate change (part one)
(5) Dokumentarserien “Planeten”, episode 1 og 2
(6) ibid.