3
September
2008
Jeg er igjen inspirert av Thomas Hylland Eriksen, etter å ha vært på et åpen foredrag av ham hvor han presenterte boken “Storeulvsyndromet” og de viktigste tanker derfra.
Tanken om lykke og hva som gir (eller ikke gir) lykke synes jeg kan være ganske så relevant i en miljøsammenheng. Vi har i dag et svært materialistisk syn på hva som gir lykke, selv om forskning viser at sammenhengen mellom økonomisk vekst og lykke flater ut lenge før vi når gjennomsnittsinntekten for den gjengse nordmann.
I en slik kultur kan det være vanskelig å nå gjennom når man snakker om moderasjon og lavere forbruk. Kanskje man tror en slik livsstil vil gjøre en mindre lykkelig, og det er derfor man synes det er vanskelig å finne motivasjonen til det?
Jeg synes julemiddagen er en fin illustrasjon her. En av grunnene til at julemiddagen er spesielt god er nettopp fordi man kun spiser den én gang i året (noen spiser de samme rettene flere ganger). Dermed har man en lang forventning som får bygge seg opp, hvor man kan tenke på middagen, glede seg til den - for så endelig å kjenne den fantastisk gode smaken man ikke har kjent på kanskje et år. Hvor godt hadde ribba smakt om man spiste den hver søndag?
I dag har de fleste av oss såpass mye penger at vi har råd til å kjøpe oss det meste av det vi ønsker oss rimelig kjapt, det samme har vi også råd og gjøre til barna våre. Det er liten eller ingen forventning, og jeg våger å påstå (som Hylland Eriksen også gjør) at da setter man mindre pris på gjenstanden når man så lett og ofte kan få tak i den.
Så ikke bare er moderasjon det beste for miljøet, det er også en rimelig stor sjanse for at det kan gjøre deg lykkeligere. 
Skrevet: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker
23
August
2008
Da er jeg tilbake fra en heller lang ferie fra denne bloggen, og Jeg beklager oppholdet for dere som følger med her jevnlig.
Jeg har gjort en liten endring her når det gjelder lenkene. Det begynte å bli såpass mange av dem at det ble uoversiktelig så jeg har laget nye lenkekategorier. Ta gjerne en titt på dem, de bidrar alle med noe viktig til en grønnere hverdag for oss alle. (OBS! I tilfellet det skulle være noen tvil - jeg mottar ingen økonomisk støtte eller fordeler ved å lenke til noen av disse nettsidene). Så ta en liten inspirasjonsrunde til jeg har summet meg til å komme med et nytt grønt innlegg!
Skrevet: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker
1
April
2008
FrP har gått ut mot private klimatiltak som vil koste nordmenn penger og tid og kaller det for “symbolpolitikk”. Jeg vil tro at det ikke bare er FrP som bruker dette som argument mot å gjøre endringer i hverdagen, og jeg vil derfor se litt nærmere på dette.
Det er selvsagt helt klart at rent utslipp som enkeltmennesket i Norge klarer å redusere vil være svært lite sett i forhold til f.eks kullkraftverk i Kina. Men mens FrP anser “symbolpolitikk” som noe negativt, så ser jeg på det som meget positivt og meget viktig.
Norge er et av verdens rikeste land, med en stor oljeindustri. Selv om vi er et lite land både geografisk og demografisk sett, så har vi stor anseelse og innflytelse i verden når det gjelder f.eks internasjonal diplomati. Det vil derfor gi et sterkt signal utad om Norge blir et foregangsland når det gjelder klimatiltak, både av privat og politisk karakter. Det viser at vi tar vårt ansvar når det gjelder utslipp. For selv om Norge er lite, så er det viktig at vi gjør vår del, som alle andre. Ved å gå foran så kan vi inspirere nettopp land som f.eks Kina til å gjøre sin del. Symboleffekten kan derfor være en uvurderlig drahjelp som kan være en viktig faktor når det gjelder å sette igang internasjonale endringer.
Hvis ingen starter, så er det en reell fare at det internasjonale samfunn blir sittende på gjerdet. Hvorfor skal Kina og India foreta store og kostbare endringer når det er vestens skyld at situasjonen er som den er? Og hvorfor skal vesten gjøre noe når det er de fremadgående, store land som Kina, India og Brasil som står for en stor del av den reelle forurensingen i dag?
Selv om vi ser bort fra klimadebatten i det hele tatt, så har vi likevel et ressursproblem. Det er rett og slett ikke ressurser nok på planeten til at land som Kina og India kan ha det forbruksnivået som vi har i vesten. Det er også en svært viktig grunn til at vi trenger å gjøre individuelle tiltak for å redusere vårt forbruk - uansett om man vil vektlegge klimaendringer eller ikke.
Til slutt har vi også dette med å leve i overenstemmelse med ens egne verdier og å våge å gjennomføre det man tror på. Hvis vi mener at forbruket er for stort, at fordelingen er skjev og at vi trenger å redusere vårt energi- og forbruksnivå av hensyn til planeten og/eller mennesker fra fattigere land, så kan vi gjøre det for å leve i overenstemmelse med egen samvittighet og overbevisning. Det er viktig for den individuelle lykken.
Så, ja, individuelle klimatiltak i Norge er symbolpolitikk - en svært viktig sådan.
Skrevet: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker, Politikk & samfunn
7
February
2008
Dette er en omstridt dokumentar, for de som allerede har fått den med seg. Den gikk på noen få, utvalgte kinoer og er nå tilgjengelig hos enkelte bibliotek til utlån eller den kan kjøpes på DVD.
Dokumentaren setter et kritisk søkelys på matgigantene Tine, Prior og Gilde.
Deres reklamekanpanjer med fjord, fjell, dyre- og miljøvennlig
mat står i skarp kontrast til virkeligheten. “Smaken av hund” fokuserer en god
del på denne kontrasten. En del av kritikken som har kommet
mot skaperne er berettiget, da de bruker utstrakt bruk av klipping, og
dokumentaren er både subjektiv og spekulativ. Dette legger de heller
ikke skjul på i introduksjonen.
Når det er sagt, så vil jeg likevel på det sterkeste anbefale alle å se denne
dokumentaren. Hvis man ser forbi teknikkene som er brukt, så er
situasjonen som norske dyr lever under reell, og det samme er
utnyttelsen av regnskogområder for kraftfôr og andre meget betenkelige
elementer.
Dokumentaren har en egen hjemmeside, hvor man kan lese om filmen, se trailers og mye mer. Filmen er ikke perfekt, men den er for
øyeblikket det eneste vi har som kan gi oss et kritisk blikk på den enorme industrien de fleste av oss tar for gitt. Se den. Vi trenger det.
Smaken av hund
Skrevet: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker, Miljø og dyrevern: praktiske tips
31
December
2007
Dette året var da jeg endret min blogg fra en personlig til en miljørettet blogg. Jeg har fått en del positiv respons på denne bloggen, og antall lesere har økt utover høsten og førjulstiden. Dette gjør meg veldig glad og gitt meg enda mer inspirert og motivert til å fortsette. Det har også gjort meg ydmyk - hvorfor skulle noen lese det jeg har å skrive?
Tusen takk til alle som har lest og kommentert i året som har gått. Bloggen vil
fortsette neste år, og kanskje flere vil være med meg i en mer praktisk-rettet miljøtenkning? Vi har hatt teorier, filosofier og rapporter som forteller oss hvorfor og hvordan omkring klimakrisen. Vi kan lese artikler, rapporter og kommentarer omkring dette, og jeg vil tro at de aller fleste nå er klar over og enig i at vi har en klimasituasjon som vi må ta stilling til og gjøre noe med.
Kanskje 2008 kan bli året hvor vi endrer vår holdning og vår livsstil? 2007
etablerte hvorfor, nå kan vi kanskje se fremover mot hvordan.
Takk for det gamle, alle, og vi sees og skrives igjen på andre siden av 2008.
Skrevet: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker, Miljø og dyrevern: praktiske tips
