31
March
2009
March
2009
– Vi har mindre enn 30 år igjen
Nå begynner vi å se noen av de konsekvensene klimaendringene fører til. Tall og prosenter kan noen gang bli for tørre, men når vi står ansikt til ansikt med dem som kjenner klimaendringene på kroppen, da blir det kanskje litt vanskeligere å se bort.
NRK.no har en reportasje om det lille øysamfunnet Tuvalu, hvor hele øya kan ligge under havoverflaten om 30 år hvis vi ikke får bremset utslippene (og dermed stigningen av havstanden). Det er snakk om et helt land, med historie, kultur og mennesker som rett og slett vil forsvinne fra jordens overflate – bokstavlig talt. Hva om det hadde vært Norge? Hvordan hadde vi følt det om Norge hadde forsvunnet om 30 år fordi andre land nektet å gjøre de endringer som krevdes? Tankevekkende.
Det er vanskelig, for ikke å si umulig, å forstå de menneskelige lidelsene som ligger bak tallene og prosenten vi ofte presenteres for. Vi hadde selvsagt gjort mye mer for å begrense utslippene om det var oss selv som først og fremst ble rammet. Det er en opplagt sannhet, selv om få vil innrømme det. Vi (rike land som Norge) holder festtaler om menneskerettigheter, at alle mennesker er like mye verdt og om bærekraftig utvikling. Vi holder fanen om likeverd og solidaritet høyt hevet. Men det er jo bare et spill, i virkeligheten gir vi blaffen, så lenge vi ikke selv blir rammet. Vi var relativt raske med å iverksette handling for å redde ozonhullet da rike, hvite menn (og konene deres) risikerte å bli skadet i huden da de solte seg. Vi er ikke like raske når rike, hvite menn ikke er de som først og fremst blir rammet.
Det ser dårlig ut for Tuvalu. Spesielt siden nye obersvasjoner og forskning tyder på at FNs klimapanels prognoser for havnivåstigning er utdaterte, stigningen vil trolig bli høyere enn tidligere antatt.
Dette er dessverre veldig sant. Det er vanskelig å bry seg om tall og statistikker som ikke angår oss. Og det kan være lettere å ikke bry seg hvis man heller velger å høre på “skeptikerne”, så har man enda en grunn til å la være å gjøre noe med egen livsstil. Vi får bare håpe at flere og flere slike rapporter og nyhetssaker kommer frem, der vi får se de menneskene og kulturene dette faktisk går over, ansikt til ansikt.