Miljøbevissthet

Sosialpsykologisk forskning på materialisme og forbruk

Jeg tar bl.a. organisasjonspsykologi dette semesteret, og en av pensumbøkene i det faget er Exploring Social Psychology av David Meyers. En utrolig interessant bok som jeg anbefaler til alle som er interessert i hvordan vi mennesker oppfatter oss selv og andre, og hvordan vi samhandler med andre.

Det siste kapittelet i boka omhandler bærekraftig utvikling, materialisme og forbuk - og til min store glede bekrefter den sosialpsykologiske forskningen flere av mine argumenter og overbevisninger!

Lykke og økonomisk vekst i et land henger sammen til landets BNP når et visst beløp, ca. rundt 10 000 USD pr. innbygger. Da flater kurven ut, og man kan ikke lenger finne noen sammenheng mellom videre økonomisk vekst og økt lykke. Til sammenligning har Norge nå en BNP på 77 926 USD pr. innbygger, beregnet etter dagens kurs (15.10.08).

Vi sammenligner oss ofte med andre, og vår lykke er ofte sammenhengende med hvordan vi ligger an i forhold til våre omgivelser. Vi er fornøyd med en årsinntekt på 400 000 hvis naboen også har ca. det samme, men hvis de fleste vi kjenner har 700-800 000 i årsinntekt, så er vi ofte mindre fornøyde med vår egen.  Antagelig av samme grunn vil rike mennesker i fattige land (hvor da forskjellen mellom fattig og rik er forholdsvis stor) være mer fornøyde enn rike mennesker i rike land.

Ofte vil vi sammenligne oss med de som har mer og dermed føle en form for misnøye fordi vi ser hva de andre har av penger og materielle goder som vi ikke har, i stedet for å sammenligne oss med de som har mindre og sette pris på alt det vi faktisk har. Forskning viser også at vi setter mer pris på det vi har om vi ser det i perpsektiv med de som har mindre.  Mennesker er sosiale dyr og det er naturlig for oss å sammenligne oss med andre, men vi kan altså velge hvem vi vil sammenligne oss med og dermed bestemme mer i hvilken grad vi vil være fornøyd eller misfornøyd med det vi har.

Høyere lønninger og kjøp av materielle goder gir oss en kortvarig lykkefølelse. Denne følelsen går fort over, og vi må da kjøpe mer for å få den samme følelsen igjen - og ikke minst må vi kjøpe mer for å være med på forbrukskarusellen så lenge vi velger å sammenligne oss med de som har mer.

Forskning viser også at de elementene som skal til for å få oss til å føle oss fornøyd og lykkelige er oftest gratis/billige og ikke-materielle (selvsagt under forutsetning at vi har en minimumsinntekt slik at vi klarer oss materielt sett og ikke har så lite i forhold til de rundt oss at avstanden blir svært stor):

- Nære og støttende sosiale forhold

- Trossamfunn (gir samhold, håp og tro)

- Positive egenskaper (optimisme, selvtillit, kontroll og utadventhet)

- Flyt (det å være oppslukt i en utfordrende og givende oppgave eller aktivitet)

Nå er Norge et ganske sekulært land i forhold til en del andre, noe som gjør at “trossamfunn” kanskje ikke er relevant for mange av oss. Jeg vil dermed våge å si at trossamfunn i denne sammenheng kan overføres til det å jobbe for noe som er større enn en selv, noe som kan gi en sosialt samhold med likesinnede, samt tro og håp for fremtiden og for det man brenner for.

Dette er svært viktig og relevant for klimadebatten. Hvis vi kan få frem dette til flere og flere, så kan vi kanskje klare å snu holdningen såpass at vi også snur forbruksmønsteret - ikke bare fordi noen står med pekefingeren og forteller oss at verden går nedenom og hjem hvis vi ikke gjør det, men fordi flere og flere kanskje også kan erkjenne at vi slett ikke trenger å være med på forbrukskarusellen for å være lykkelige.

Kilder:

DnBs valutakalkulator, fra NOk til USD 15.10.08 -https://www.dnbnor.no/portal/biztools/valutakalkulator/valutakalkulator.jhtml
Meyers, David, G: Exploring Social Psychology, 4.utg., (New Yor, 2007)
SSB, Nøkkeltall, BNP pr. innbygger 15.10.08 - www.ssb.no

Del bokmerke

Hide Sites

Lagt under: Miljø og dyrevern: etikk, idealisme og tanker
Tags: forbruk, materialisme, sosialpsykologisk forskning