April
2008
Er private klimatiltak symbolske handlinger?
FrP har gått ut mot private klimatiltak som vil koste nordmenn penger og tid og kaller det for “symbolpolitikk”. Jeg vil tro at det ikke bare er FrP som bruker dette som argument mot å gjøre endringer i hverdagen, og jeg vil derfor se litt nærmere på dette.
Det er selvsagt helt klart at rent utslipp som enkeltmennesket i Norge klarer å redusere vil være svært lite sett i forhold til f.eks kullkraftverk i Kina. Men mens FrP anser “symbolpolitikk” som noe negativt, så ser jeg på det som meget positivt og meget viktig.
Norge er et av verdens rikeste land, med en stor oljeindustri. Selv om vi er et lite land både geografisk og demografisk sett, så har vi stor anseelse og innflytelse i verden når det gjelder f.eks internasjonal diplomati. Det vil derfor gi et sterkt signal utad om Norge blir et foregangsland når det gjelder klimatiltak, både av privat og politisk karakter. Det viser at vi tar vårt ansvar når det gjelder utslipp. For selv om Norge er lite, så er det viktig at vi gjør vår del, som alle andre. Ved å gå foran så kan vi inspirere nettopp land som f.eks Kina til å gjøre sin del. Symboleffekten kan derfor være en uvurderlig drahjelp som kan være en viktig faktor når det gjelder å sette igang internasjonale endringer.
Hvis ingen starter, så er det en reell fare at det internasjonale samfunn blir sittende på gjerdet. Hvorfor skal Kina og India foreta store og kostbare endringer når det er vestens skyld at situasjonen er som den er? Og hvorfor skal vesten gjøre noe når det er de fremadgående, store land som Kina, India og Brasil som står for en stor del av den reelle forurensingen i dag?
Selv om vi ser bort fra klimadebatten i det hele tatt, så har vi likevel et ressursproblem. Det er rett og slett ikke ressurser nok på planeten til at land som Kina og India kan ha det forbruksnivået som vi har i vesten. Det er også en svært viktig grunn til at vi trenger å gjøre individuelle tiltak for å redusere vårt forbruk - uansett om man vil vektlegge klimaendringer eller ikke.
Til slutt har vi også dette med å leve i overenstemmelse med ens egne verdier og å våge å gjennomføre det man tror på. Hvis vi mener at forbruket er for stort, at fordelingen er skjev og at vi trenger å redusere vårt energi- og forbruksnivå av hensyn til planeten og/eller mennesker fra fattigere land, så kan vi gjøre det for å leve i overenstemmelse med egen samvittighet og overbevisning. Det er viktig for den individuelle lykken.
Så, ja, individuelle klimatiltak i Norge er symbolpolitikk - en svært viktig sådan.
“Symboleffekten kan derfor være en uvurderlig drahjelp som kan være en viktig faktor når det gjelder å sette igang internasjonale endringer.”
Nettopp! Helt enig, viktigheten av dette kan nesten ikke overvurderes.
Når det gjelder individuelle klimatiltak, så er det slik jeg ser det myndighetene som har ansvaret for å stimulere til, legge til rette for og eventuelt tvinge fram de nødvendige livsstilsendringer. Individets ansvar blir da først og fremst å støtte politikerne som vil gjennomføre dette, altså i bidra til at disse politikerne kommer til makten. Men selvsagt er det prisverdig om folk frivillig gjennomfører tiltak i sin egen hverdag.
Jeg er helt enig i at myndighetene har ansvar for det du nevner. Samtidig mener jeg at individet har et ansvar for å gjøre det som individet kan, at vi alle har et ansvar for å gjøre det vi kan der vi er, enten vi er enkeltindivider, politikere eller statsledere.