13
april
2008

“Storeulvsyndromet - jakten på lykken i overflodssamfunnet”

Nå i helgen har jeg lest Thomas Hylland Eriksens siste bok - “Storeulvsyndromet - jakten på lykken i overflodssamfunnet” Jeg vil varmt anbefale den til alle som er interessert i dette med lykke kontra forbruk, enten man ser det i et personlig lykkeperspektiv eller utfra et mer globalt miljømessig perspektiv. Forfatteren tar nemlig opp begge deler.

Penger og materielt forbruk gjør oss ikke lykkeligere. Det er noe de fleste vet.
Så hvorfor fortsetter vi vår forbruksspiral? Hylland Eriksen tar for seg flere teorier om hvorfor vi forbruker mer og er på evig jakt etter
den neste duppeditten. Han er innom både psykologi, biologi, sosiologi og antropologi - i tillegg til filosofi og religion - i jakten etter svar. Boken er både akademisk og personlig, humoristisk og seriøs.

Dette var for meg en motiverende og inspirerende bok å lese. Jeg vil ikke røpe
konklusjonen han kommer til, men vil si såpass at jeg vil anbefale den på det varmeste til alle som… ja, til alle i det hele tatt. Kanskje
spesielt til oss miljøforkjempere, vi har et par grunnleggende ting å lære fra denne boken.

1
april
2008

Er private klimatiltak symbolske handlinger?

FrP har gått ut mot private klimatiltak som vil koste nordmenn penger og tid og kaller det for “symbolpolitikk”. Jeg vil tro at det ikke bare er FrP som bruker dette som argument mot å gjøre endringer i hverdagen, og jeg vil derfor se litt nærmere på dette.

Det er selvsagt helt klart at rent utslipp som enkeltmennesket i Norge klarer å redusere vil være svært lite sett i forhold til f.eks kullkraftverk i Kina. Men mens FrP anser “symbolpolitikk” som noe negativt, så ser jeg på det som meget positivt og meget viktig.

Norge er et av verdens rikeste land, med en stor oljeindustri. Selv om vi er et lite land både geografisk og demografisk sett, så har vi stor anseelse og innflytelse i verden når det gjelder f.eks internasjonal diplomati. Det vil derfor gi et sterkt signal utad om Norge blir et foregangsland når det gjelder klimatiltak, både av privat og politisk karakter. Det viser at vi tar vårt ansvar når det gjelder utslipp. For selv om Norge er lite, så er det viktig at vi gjør vår del, som alle andre. Ved å gå foran så kan vi inspirere nettopp land som f.eks Kina til å gjøre sin del. Symboleffekten kan derfor være en uvurderlig drahjelp som kan være en viktig faktor når det gjelder å sette igang internasjonale endringer.

Hvis ingen starter, så er det en reell fare at det internasjonale samfunn blir sittende på gjerdet. Hvorfor skal Kina og India foreta store og kostbare endringer når det er vestens skyld at situasjonen er som den er? Og hvorfor skal vesten gjøre noe når det er de fremadgående, store land som Kina, India og Brasil som står for en stor del av den reelle forurensingen i dag?

Selv om vi ser bort fra klimadebatten i det hele tatt, så har vi likevel et ressursproblem. Det er rett og slett ikke ressurser nok på planeten til at land som Kina og India kan ha det forbruksnivået som vi har i vesten. Det er også en svært viktig grunn til at vi trenger å gjøre individuelle tiltak for å redusere vårt forbruk - uansett om man vil vektlegge klimaendringer eller ikke.

Til slutt har vi også dette med å leve i overenstemmelse med ens egne verdier og å våge å gjennomføre det man tror på. Hvis vi mener at forbruket er for stort, at fordelingen er skjev og at vi trenger å redusere vårt energi- og forbruksnivå av hensyn til planeten og/eller mennesker fra fattigere land, så kan vi gjøre det for å leve i overenstemmelse med egen samvittighet og overbevisning. Det er viktig for den individuelle lykken.

Så, ja, individuelle klimatiltak i Norge er symbolpolitikk - en svært viktig sådan.

6
mars
2008

Miljøvennlig og dyreetisk påske

Det nærmer seg påske. For mange er det tiden for tv-kos, skiturer, maling av egg og/eller feiring av våren som er på vei. Rundt påsketider er det stor etterspørsel etter egg, noe som faller seg naturlig siden egg har vært et symbol på spirende liv siden hedensk tid.

Men produksjonen av egg og kylling står ikke helt i stil med den naturfeiringen påsken er for mange. Produksjonen av konvensjonelle egg er både forurensende og svært lite dyrevennlig. Hva med å la denne påsken også bli starten på en ny vår i mer enn en betydning? Vi kan gå inn i påskeferien med å kjøpe og feire med økologiske egg - egg som er produsert på en måte som er både bedre for naturen, din helse og hønenes velferd. Da blir feiringen av naturens syklus enda mer betydningsfull, og et godt steg i riktig retning for oss alle.

Og kanskje en økologisk appelsin og en fairtrade sjokolade får plass på bordet til Påskenøttene…?

 God påske!

7
februar
2008

Smaken av hund

Dette er en omstridt dokumentar, for de som allerede har fått den med seg. Den gikk på noen få, utvalgte kinoer og er nå tilgjengelig hos enkelte bibliotek til utlån eller den kan kjøpes på DVD.

Dokumentaren setter et kritisk søkelys på matgigantene Tine, Prior og Gilde.
Deres reklamekanpanjer med fjord, fjell, dyre- og miljøvennlig
mat står i skarp kontrast til virkeligheten. ”Smaken av hund” fokuserer en god
del på denne kontrasten. En del av kritikken som har kommet
mot skaperne er berettiget, da de bruker utstrakt bruk av klipping, og
dokumentaren er både subjektiv og spekulativ. Dette legger de heller
ikke skjul på i introduksjonen.

Når det er sagt, så vil jeg likevel på det sterkeste anbefale alle å se denne
dokumentaren. Hvis man ser forbi teknikkene som er brukt, så er
situasjonen som norske dyr lever under reell, og det samme er
utnyttelsen av regnskogområder for kraftfôr og andre meget betenkelige
elementer.

Dokumentaren har en egen hjemmeside, hvor man kan lese om filmen, se trailers og mye mer. Filmen er ikke perfekt, men den er for
øyeblikket det eneste vi har som kan gi oss et kritisk blikk på den enorme industrien de fleste av oss tar for gitt. Se den. Vi trenger det.

Smaken av hund

7
februar
2008

Krafttaket

Det går på NRK 1 nå en tv-serie hvor to byer - Trondheim og Bergen - konkurrerer om å redusere CO2-utslippene sine mest i løpet av seks uker. Dette kuttet skal foregå på flere nivåer - byenes administrasjon, fotballagene, to store bedrifter og to vanlige familier. Serien bærer naturlig nok preg av å være delvis et reality-show og delvis et underholdningsprogram, men det er absolutt verd å se likevel.

For det første synes jeg det er et kjempeflott tegn på at miljø virkelig begynner å bli noe som er i tankene på folk flest, og for det andre inneholder programmet mye nyttig informasjon som vi alle kan dra nytte av - både når det gjelder generell miljøkunnskap og mer konkrete tips til hverdagen. Ikke minst kan det kanskje også være motiverende å se hva andre, vanlige familier kan få til.

For de som ikke får med seg dette på tv, så kan man også se det på nett-tv. Programmet har også sin egen hjemmeside: Krafttaket.no